Politiet skal knuse A og B gjengen, står det å lese.

Er det det samme politi som skjelver i buksene og løper og gjemmer seg for de samme gjengene – av frykt for egen sikkerhet? Hvordan har de i såfall tenkt å gjøre det – og hva har vi egentlig ordensmakten for? Og er denne beslutsomheten bare en avledningsmanøver for å tilsløre det faktum at de har latt seg skremme, og at de er redde for at disse gjengene vil le seg skakke av en slik avsløring? Om dette egentlig er noe nytt for dem. Om det ikke skulle være noen nyhet kan en sånn opplysning ikke virke særlig prevantiv.

Bare noe jeg  må mene noe om – "fort og gæli" – og stille meg noen spørsmål om.

En gjeng med usikre individer som løper rundt og leker (?) mafia, fordi ingen har turt å sette grenser for dem før. De har fått lov til å utvikle seg til en gjeng kriminelle, som terroriserer hverandre og samfunnet gjennom vold og æreskodekser – og kjører rundt i flotte biler og breier seg med å erklære krig eller våpenhvile som om de var parter i en Midt-østen-konflikt. Ganske harry.

Det jeg har lært etter å ha jobbet i en "tung-psykiatrisk" institusjon er at når det smeller i dører løper man ikke og gjemmer seg bak dem. Men nå, altså, skal disse gjengene knuses. Nå som de har utviklet seg til kriminelle "paramilitære enheter" som får vår ubevæpnede ordensmakt til å lide av kneskjelv og impotens.

Hvordan skal denne knusingen foregå – og tror vi i det hele tatt politiet er i stand til det? Ved å inndra f.eks biler? Ved å påkalle Røed-Larsen?Vi får vente og se. I mellomtiden får de bare skyte i vei – så lenge de bare skyter på hverandre. Og det gjør de jo – stort sett.

"Send inn Ole Gunnar Solskjær" – sier nå jeg, hver gang ting går litt i stå.

Link til innlegget

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1435486.ece

Unge har gjengene som forbilde

Flere småkriminelle ungdomsgjenger har fått fotfeste i bydeler i Oslo hvor innvandrertettheten er høy. Forbildene er kriminelle i A- og B-gjengen.

Hvis det ikke gjøres en innsats for å fange opp ungdom i drift, vil gjengkriminaliteten øke, spår Røde Kors.

 

- Vi ser nye gjengkonstellasjoner utenfor voksenkontroll som driver med småkriminalitet, ran og vold. Ungdommene er fra 14 år og oppover, sier Vidar Remfeldt.

 

Han er avdelingssjef i Oslo Røde Kors, og ansvarlig for organisasjonens fire ressurssentre for ungdom, som er å finne på Mortensrud, Groruddalen, Frogner og Grønland. I fjor hadde sentrene 82 000 besøk, og 7000 registrerte brukere mellom 13 og 25 år. Hver dag er 425 besøkende innom sentrene.

 

- En ting er de kjente gjengene som media fokuserer på, noe annet er disse gjengkonstellasjonene som jeg vil betegne som et mellomsjikt. De har gutta i A- og B-gjengen som forbilder og rollemodeller, sier Remfeldt.

 

Det er blant disse ungdommene rekrutteringen til de tunge kriminelle gjengmiljøene foregår.

 

- Du vet en går ikke rett fra klarinetten til B-gjengen, sier Remfeldt.

 

Ber om hjelp.

Hver eneste dag ser Remfeldt og de andre som jobber på ressurssentrene, ungdom som flørter med kriminalitet.

 

- De er enormt sårbare. Min erfaring er at hvis du møter dem som medmennesker og pirker litt borti dem, så kommer tårene. Og det kan være fra samme fyr som ranet Kiwi med skytevåpen for noen måneder siden, sier Remfeldt.

 

Mange av ungdommene oppsøker Røde Kors-sentrene for å be om hjelp, til alt fra lekser til jobbsøknader. Behovet for voksenkontakt er stort.

 

- Vi slåss mot de kriminelle miljøene, men merker virkningene av dårlige oppvekstmiljøer. Oftere enn før treffer vi innvandrergutter som mangler troen på et godt og samfunnsnyttig liv, sier Remfeldt.

 

Belastede bydeler.

Det er store forskjeller i Oslo. Remfeldt peker på tre bydeler hvor utviklingen er faretruende: Alna, Grorud og et par områder i Søndre Nordstrand, som Mortensrud.

 

- Her finner vi ghettolignende bomiljøer hvor blokkleilighetene er små og det er få fritidstilbud. Vi ser at mange unge er i drift i det offentlige rom. Jeg kaller det uorganisert ungdom, de bruker for eksempel kjøpesentrene som fritidsklubb, sier han.

 

Sissel Frotjold, fungerende barnevernsleder i Grorud, legger ikke skjul på at bydelen har problemer med ungdomsgjenger.

 

- Vi har våre utfordringer. Og vi deler mye av bekymringen til Røde Kors, og ser helt klart at vi har et potensial når det gjelder tiltak overfor de unge, sier Frotjold.

 

Må ha alternativ.

Hun mener at utfordringen for samfunnet er å gi ungdommene et lovlydig alternativ.

 

- En del ungdom får styrke og identitet gjennom gjengen. Vi må spørre oss hva vi kan tilby som er et attraktivt alternativ til statusen og pengene som gjengen gir. Spesielt er tiltak for bedre skolegang, integrering i arbeidsliv og bedre samarbeid med foreldre viktig, sier Frotjold.

 

Hun understreker viktigheten av at tiltakene kommer inn tidlig i forhold til ungdommene.

 

Fraværende foreldre.

Røde Kors mener at foreldrene er mer eller mindre fraværende, og ungdommene har få andre voksne de respekterer.

 

- Alle ønsker vi å prestere noe. For ungdom på skråplanet betyr det å hevde seg ved å begå kriminalitet. En prestasjon som blir sett og anerkjent hos dem du måler deg mot. Noen av dem dras med i gjenger via venner eller familie. Andre igjen ønsker å holde seg på rett kjøl, men opplever at de pustes i nakken av tyngre kriminelle miljøer. Vi ser bare toppen av isfjellet hva angår vold og krenkelser i disse miljøene. Mange ungdommer legger seg hver kveld med en redsel for hva som vil skje i morgen, sier Remfeldt.

 

Han må tro på at utviklingen kan snus, men vet det vil koste.

 

- Vi trenger et tverretatlig samarbeid, da tenker jeg barnevern, politi, skole, helsesøster, foreldre. I det øyeblikket en virkelig bestemmer seg for en snuoperasjon for en av disse gutta må det dannes en tett ring rundt dem. De må få løfter om at det ligger noe i andre enden som frister, en skoleplass eller en jobb. Også må de få klare regler å forholde seg til, og noen de kan ringe klokken 22.00 på kvelden når det butter, sier Remfeldt.

 

Røde Kors er i oppstarten av et URO-prosjekt, som er finansiert av det offentlige. Der får 20 ungdommer muligheten til å starte på ny, med tett oppfølging av fagfolk og frivillige.

 

- Jeg har stor tro på dette prosjektet, men det er ikke nok. Vi hadde trengt minst ti URO-prosjekter for å demme opp for utviklingen, sier Vidar Remfeldt.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende